For mange, for lite…
august 6th, 2008
Prøver å samle tankene til en ren en, til en ensporet tydelig skisse. Sånn at det kanskje skulle være mulig å forstå hva jeg vil, hva jeg egentlig føler og hva som egentlig skjer.
How’s the morning sun, open, nearby your queen size bed?
Jeg har hatt mange baller i luften nå. Lenge nå. Og noen av de faller til bakken, andre treffer meg i hodet, andre dukker opp fra ingensteds. Vet ikke hva jeg vil med noen av dere. Men, kjenner at jeg er sliten. Fordi uansett hvor mye man smaker, hvor mye man ler og leker og faller og reiser seg, så blir jeg ikke kvitt denne demonen i øret, den som hvisker om mer, den som forteller meg om de tingene jeg ikke har. Noen ganger, eller ofte, så leter jeg bak øyelokkene etter et ansikt. Og vet ikke hvem det er som eier det.
Trying my best now, to be scared, but I’m to dumb, to even resist.
Jeg skulle latt hodet eksplodere, åpnet det helt opp og bare latt alt av kvikksølv og drømmer blandet seg med vannet i den elva hvor vi lå naken i natta og begjærte alt det som ikke fantes og alt som var av sensualitet og hud, i trollskogen, i havreåkeren, i granbaret. Skulle visket ut polaroidene av meg som smiler, naken med rød munn, leken og fullstendig uten moral og mening, men bare fylt til randen av øyeblikkelig menneskelig impuls. Skulle tatt det øyeblikket der jeg så det jeg selv ikke ville se, samtidig som jeg selv lagde bilder av ting andre ikke vil se. Noen ganger så elsker vi så mye at det ikke er til å unngå at noen blir skadet, eller faller fra. Rett og slett fordi vi ikke elsker i det hele tatt. Vi leter etter nærhet, dyr som vi er, i natten, i unnvikenheten fra alt som egentlig skulle betydd noe. Vi leter etter et lite stykke poesi.
You said you would die for me… so why can’t you live for me?
Er så sliten nå. Og så forbannet forvirra. Det fylles til randen. Absolutt alt sammen. Så jeg tenner lys i kveld. For å selv overbevise meg om at jeg kan være stille som mus. For å huske at jeg kan være silkepapir. Og ikke bare rabagast. Ikke bare elskerinnen. Ikke bare festen. Ikke bare smilet.
I will smile for you… and I will yearn for you… for me.
Og jeg vet ikke, og det plager meg. Jeg vet ikke om det er det at jeg bryr meg for mye om for mye. Eller. Om det rett og slett er sånn at jeg ikke bryr meg i det hele tatt.
I’m down to one.