Hilsen fra Brasil
februar 11th, 2008
For de elskede, for barn av solen, for brennende skuldre, myk og torr hud, for de som mangler bokstaver i alfabetet, for de som kjenner sanden siles ut mellom haaret i fra hodebunnen. For oss. Det slikkes saltvann av brune kropper. Og jeg er hvit, silkehvit, som den strakeste motsetning er jeg allikevel det mest perfekte motstykke. Jeg er hjemme. I det landet hvor alt staar i brann. Der hvor bekymringene har tatt dvale under langstrakte hvite strender. Vi passerer en helt ny verden, i stov, gjennom bussruter og med hodet vel plassert paa en halvskitten ryggsekk. Vi kysser i hengekoyer, trosser spraaket. Danser i Caipirinha og Tequila under trommekorps og en konstant tone av portugisisk sang. Vi skyter hender mot stjernene, danser samba, svetter, vaate, saar under bena, rastlos i skjellettet. Og helt rolig. Og for oss, saa finnes ikke virkeligheten. Bare karneval. Bare sol, bare dampende kvelder. Bare vann. Bare jentene. Bare Luciano.
Brasil er helt fantastisk supero vanvittig! Og sender bare litt sol og en hilsen hjem til dere, soteste 
God klemmings fra skrothuet Vakuumsa