Bare litt…
april 14th, 2008
Det er en million historier jeg kunne fortalt. Kunne lagt ut i det bredeste, det korteste. Om smil, om fall. Om det å falle. På alle vis. I kjærlighet, i destruksjon, fysisk, psykisk, på godt og vondt. Kunne fortalt om alt midt i mellom, om taushet og om lyd. Om pauser. Kaos, storm og skipbruddenhet. Om fyll, sanseløshet og edruelighet. Har allerede fortalt om hud. Kan prøve å fremstille det paradoksale i hver eneste situasjon jeg befinner meg i. Kan skrive om raseri, om mykhet, kan hviske litt, hysj, hysj. Holde en finger foran munnen og bare gynge litt sakte frem og tilbake til en englestemme. Kan si at jeg er ferdig, med mye, at jeg bryr meg om mer, at jeg ikke er ferdig med enkelte ting, at til noe så er jeg komplett likegyldig.
Kan si hva jeg har lært. At jeg ikke lenger er redd, men at det i seg selv er løgn, fordi jeg tror vi alltid vil være redde. For noe. At vi ikke er en ting, ikke to, men uendelig mange. Finnes ikke strømlinjeformer. Finnes ikke begrensninger på hvem man er, hvor man har vært og hvor man skal. Kan fortelle om alt faenskapet jeg har gjort i det siste, si at jeg tror at alle som har et hjerte kan knuse et annet. At alle som elsker, kan lære å hate. At jeg ikke gjør det. Hater. Noen. Men at i ønsket om å bare kjenne på det gode, så finnes allikevel bilder av det som er vondt på netthinna.
Kunne bedt deg om å forstå, om å lese, om å skjønne. Kunne forsøkt å formidle noe. Som helst. Kan tenne meg en røyk, mens jeg tenker på det. Kunne sagt at jeg ikke har mer å si, men vet at også det ville vært løgn, fordi det er alltid mer. Lurer litt på om man noen gang får tømt seg nok. Kan si at jeg til tider er misfornøyd, med mye, men at jeg ler mer enn det som er vanlig. Vet ikke hva som er vanlig. Kan si at jeg vet jeg ikke er normal, men også at jeg ikke tror på det, at noen som helst er det. Ville vært riktig å si at jeg er ambivalent til de fleste store ting som utgjør livet. Men, at jeg vil lære mer. Jeg forsøker å prøve nye ting, ofte, men liker veldig godt det gamle.
Kunne sagt at jeg ofte savner følelsen av å ha en som er bare min, at jeg tenker på om noen tenker på meg. At jeg er rastløs, og sliten, på samme tid. At jeg er lunefull og ferdig og uferdig. Kunne snakket om feil jeg har, eller andre har, kunne pekt på stjernene, prøve å si noe vakkert. Kan erklære at på mange måter så er jeg ikke vakker i det hele tatt. Men at jeg likevel tror jeg ser fine ting på en litt annen måte. Kan si at det finnes kjærkommen håpløshet. At jeg er sjef, på både den morsomme og litt mer seriøse måten. Kan fortelle deg om at jeg har enkelte ting jeg bare gjør med de jeg liker, og som jeg kjenner meg trygg på. Kan fortelle om ting som er sexy og sensuelt. Kan si at jeg har elsket, men ikke aner om jeg er riktig i noe som helst. Kan stusse på sannheten, om det meste, fortelle at jeg på mange måter er et eventyr, men kanskje ikke magisk.
Jeg kan legge meg. Jeg kan drømme om en av alle historier, verdener eller situasjoner jeg har hatt eller vært. Og enda kan jeg føle meg bitteliten i forhold til de fleste jeg kjenner. Fordi mitt i alt som er unikt og alt som bare er rart, så er jeg så veldig en av mange. Kanskje fortalte jeg alt. Akkurat nå. Kanskje så er alt veldig enkelt. Det er det. Fri av sted. Smilesovestøv.