Tre om deg og en i frihet
januar 24th, 2008
Nynner stumme melodier for de døve. Kjenner på vibrasjonene som lar seg feste i fingertupper av svak bass. Vi må være stille. Musestille. La kroppene snakke lavt. Bevege rommet i millimeter i stedet for meter. Men, vi kan se, vi kan føle. Kjenne intensiteten som erstatter lyden. Unngår å skape friksjon. Tett i tett, beveger vi oss, sammenklamret som om vi bare var en. Glipper kun umerkbart, slipper ikke luften til i mellom hud og hud. Kysser uten slafs, uten smatt, bare nært. Vender vi oss i alle retninger med ømme tak, myke. Lar oss overdøves av lukten av den andre. Beruses av elektrisiteten og nerven som spirer mellom lår og mot bryst. Samler laken hardt i mellom knyttede never, hever korsrygg og synker mot sider, klamrer under armer, vikles inn i nye mønster, dekkes av rolig pust. Bare en finger puster, finner kjølepunktet, for så og graves inn i nakken.
Vender madrassen, åpner alle skap, ligger på gulvet. Lager bare leven, holder ikke lyden avslått, ikke et øyeblikk. Finnes ikke stunder for døvhet, fordi alt er overdøvende. Dreper alle sanser. Jeg sover, sier du. Ok, sier jeg. Det er det første som bryter stillheten, på veldig lang tid. Du smiler. Sov godt, sier du. Ok, sier jeg og slår av musikken. Enda er vi begge våkne på samme tid. Ssssh…
Venter til jeg har tatt av meg jakken, til skjorta er tynn og fingrene er varme igjen. Legger begge armer over skuldrene dine, klemmer, og som på kommando finner du veien under genseren og helt dit hvor huden kjennes i gjennom skjorta. Og vi finner en høyere tone i halloen. Finner hverandre et hakk nærmere enn vi var i sted. La det ikke være murer i mellom, kjenn på meg, vit at jeg er nær. Neser i halsgroper. Og skjelver halvveis og helt av pusten din som kiler som elver nedover kragebeinet. Stryker en hånd over skulderbladet, griper en hånd om nakkeroten din. Helt til vi slipper. Til vi lar hendene være siste skanse, i et motsigende farvel. Til det er luft, overalt og i mellom.
Setter meg i midten, slik at jeg har en på hver side. Lener hodet på den ene, legger hånden på den andre. Kjenner en tredje snike seg bak meg i en nærtliggende massasje. Gode gutter. Fine gutter. Alle klemmer vi på hverandre, etter tur, skvulper kaffekopper i latter. Humoren er tørr, og vi er alle potetsekker. Vil være vel, lar andre ha det vel. Avtrekkeren er kjapp og godheten sitter utenpå, helt inn. Varmes forsiktig fra varme lamper, en tar en dans, ser dum ut og vi ler med og ikke av, en annen synger en tone til en sang som ikke tilhører noen av oss. Tullete. På den hjertevarmende, medisinerende måten. Og kjenner i alt, at det finnes så mange typer kjærlighet. Og er så dypt takknemlig for akkurat det.
Sov godt.