Smeller plata i veggen om den…
desember 29th, 2008
And how can
I, be anything else…
Finding a
mate for life has rendered up to become the single, most important purpose for
the pixies. For such an endorsement of themselves is seen upon as the only
blissful way of living and also it must be looked upon as a task of utmost
importance, as they rely on it for further substancial growth within their
races. It is no secret, that they themselves, next to true romance are subject
to die out if they do not increase in numbers.
…but,
yours.
Skriver med fingrene på veggene og på putene, slik at søvnen
ikke tar meg i favn, ikke har muligheten, om enn jeg er så utrolig trøtt.
Here in my
heart, there’s a dream for you…
Tu danses
vraiment bien… Skulle ønske du kunne danse med meg. Slik som før. Og jeg
er så forbannet for at du finnes, for at du ikke finnes. For meg. For at det ikke var du. Som
skulle kunne elske meg tilbake. Og det går aldri over i lengden. Kun som
bølgedaler. Bare for en stund.
My last
angel, carry me home, together, we’ll always…
Og egentlig så er jeg ikke sint i det hele tatt. Jeg bare
savner deg enkelte dager, savner deg så jeg ikke får sovet eller tenkt ryddige
tanker. Slik at det kjennes ut som jeg ikke får puste. Og det er for mange
bilder av deg i hodet mitt. For mange smil og kyss og ord og følelser. Og noen
ganger. Som nå. Så er jeg så vanvittig forelska i deg. Og det kjennes ut som i
går. Til jeg husker resten og lykkefølelsen som har sneket seg over meg i
dagdrømmen går over til å være flat og grå og bister.
…belong.
At det fremdeles finnes dager hvor jeg kjenner deg under
huden, kjenner pusten din mot nakken, kjenner deg i porene, i cellene. Man
skulle tro det burde vært mulig å fortelle deg det. At bak alle menn, alle
venninner, alle klær og nykker og trolling og huldring, så finnes fremdeles
bare du. Og at løsrivelsen ikke fungerer. Jeg reiser, igjen. Fordi jeg
forsøker. Men, det er ikke for sent å hente meg enda. Du forsøkte ikke hardt
nok sist, ga deg før jeg rakk å bli ferdig med å være sint og såret. Jeg
trenger at du prøver litt mer. Slik at alt kunne vært rettferdiggjort.
I feel you breething inside, and I know…
Vann… alt er i rennesteiner, under broer, under brente broer.
Og vi lar det bli med det. Men, skulle visket deg i øret, at jeg fremdeles kan
bryte ut i latter fordi jeg tenker på noe du sa eller gjorde en gang. At jeg
fremdeles gråter av det samme. At du fremdeles gjør meg lykkelig og forelska,
og at jeg enda har miserable dager. Skulle fortalt deg at jeg elsker deg.
… that you
were my one perfect day.