Urørt, babe…
oktober 28th, 2008
She’s a bastard, in every sense of that word…
Noen ganger… noen ganger, babe. Så hører du noe du ikke har hørt før. Og du vet det. Akkurat i det øyeblikket du kastes ut av alt du hadde trodd var livet, og du ser virkeligheten brette seg ut foran deg, i et bittelitt annet lys. På bakgrunn av nye toner. Da vet du det. At sangen har lett etter deg. At det har vært sånn hele tiden, men at du bare ikke har hørt det før, sett det før. Før nå. I gjennom musikken.
She’s squeeking like a god damn bird… and this is what you are…
Det er urørt, babe. Urørt. Venter på å bli hørt for først gang. På å få skinne. Få sin plass. Følelser, visjoner, håndlagde juveler. Som vil inn i hjertet ditt, inn i sinnet ditt, aggresjonen din, sorgen din, gleden din. Sånn som mennesker. Lagd av mennesker. Det er fortiden, babe. Det er følelser fra en svunnen tid, fra de som en gang var helter, kanskje fremdeles er helter. Og du må bare finne det. Må bare høre etter, lete. Tror du kan finne deg selv der. I musikken du enda ikke har hørt. I bøkene du ikke har lest, filmen du ikke har sett, landet du ikke har reist i, i praten med menneskene du ikke har møtt.
Everone is here to analyze… sweet knowledge… sweet innocence…
Du skjønner at… det jeg mener, babe. Er at bildet er større enn bagatellene. Det er så forbanna mye mer. Finner man seg i blant dem, så burde man finne noe mer, noe annet, skifte perspektiv, om enn for en stund. Hverdagen utgjør mesteparten av livet, babe. Syng den fin. Husk på de fine små tingene, at det er de som er viktige. De som lager helheten.
All the places I’ve been looking, you couldn’t imagine… they haven’t even covered the ground that I’m standing on…
Noen ganger… noen ganger, babe. Så finner man noe man ikke visste at man hadde lett etter. Man finner biter av seg selv som man ikke var klar over at mangler. Og jeg bare lurer så jævlig… hvor mange sånne finnes det? Uendelig, babe. Uendelig.
Play.