Sove våken
mai 28th, 2008
When I watch you, I wanna do you, right were you’re standing…
Vekkerklokken ringer bare en gang. Men til gjengjeld ringer den lenge. Helt til jeg enten reiser meg og går over til den andre siden av rommet for å slå den av, eller til jeg legger den inn i drømmen og lar meg selv sove videre. Reiser meg, rett etter at jeg har strekt meg og vendt meg og ligget med glippende øyne akkurat lenge nok.
On this dark day, I wanna do you…
Lar en del panne og over kinnbein følge bevegelsene til bussen, blunker litt lenge hver gang trærne bøyer seg for sola. Har litt lyst til å føre den ene fingeren over ruta, men mest lyst har jeg til ikke å røre meg i det hele tatt, bare la meg føre av trafikken. Smiler til en gammel dame, i et glimt, ser nysgjerrigheten og gjenkjennelsen fra øynene hennes. Lurer på om hun skjønner at akkurat nå så er vi begge mennesker, og det er nok, og jeg smilte til henne bare fordi hun så så menneskelig ut. Lurer på hvordan livet hennes er, eller var.
I won’t let you down… Hell no, no…
Kjøper en banan og en pakke røyk. Shell. I det jeg blir bedt om det beløpet som det koster, så innser jeg at jeg har sovet helt til nå. Enda skal jeg sove helt til. Går skrittene sakte, selv om det er litt kaldt, litt frostig i all morgensolen, nyfødt nesten. Tenker at noen stunder som man har for seg selv, midt i mellom de tingene som gjør at man ikke drømmer, men er hva det enn er man skal være, i disse øyeblikkene, så bør man gå sakte. Tar vi oss nok tid? Tar jeg for mye tid til sånt som egentlig ikke skal bety noe i det store bildet, men som kanskje betyr mest allikevel? I morgentimen, før jeg når de to glassdørene som åpner seg når jeg drar kortet og står foran dem, og han i resepsjonen smiler meg god morgen og jeg plutselig må snakke med noen i heisen og inn den døra og på med PC’n og får en dunge papirer fra før og nå og etterpå og sier eller plystrer god morgen, og kobler meg til og putter binders og stempel og printer og krysser av og nikker og smiler og sier hva kan jeg hjelpe deg med? I den timen, før alt det der. Der bør man gå sakte.
And when our city, fast and shitty, falls to the ashes…
Bruke hjernen aktivt. Slik at jeg kan fortsette å være en av de beste, de seriøse, de med integritet, kunnskap og resultater. I lunsjen så snakker vi om sommerfest, den skal være snart. Og så er lunsjen ferdig.
(guitar)
I den timen etter. Hvert skritt er et steg inn i solen, I fritiden, nærmere, nærmere, den man egentlig er, mest. For selv om vi er mange ting, så er jeg først og fremst meg i fritiden, i herligheten, i sorte hull og store rom, åpne plasser, føtter krøllet under rumpa, i latteren, i det udugelige, i mangfoldet, i skitpraten, i dansen, i maten, i det høylydte. I den timen, de timene, der går man fort, lekeløper nesten.
Speed it up…
Vi faller ned I en velkjent sofa, med solbriller, gir komplimenter i det vi kommer, vandrende en etter en, selv om vi ikke hadde avtalt, fordi vi bare vet. Fyller bord med mat og rask og vann og kaffe og noen drikker øl, og alle har hatt en dag, noen har hatt dager, og vi får alle høre hva noen har sagt, hva noen drømte i natt, hvor vi skal og hva som skjer. Noen spiser ikke løk, andre spiser ikke paprika, men andre spiser alt. Det kommer hilsninger fra noen som har pratet med noen som noen kjenner og vi får vite hva de har gjort, om vi kjenner dem, og vi tar med ungen til hu ene på iskrembutikken mens andre prater om noe voksent, og da kjøper vi såpebobler i tillegg.
Should they catch us and dispatch us, to separate work camps, I will dream of you…
Skifter sted, drikker vann, mens andre drikker øl. Betjeningen forteller og ler om det vi har gjort og det de har gjort og noe noen helt andre gjorde. Og midt i det hele så tenker jeg at hverdagen er egentlig litt bygd opp som jazz, selv om jazz ikke er noe vi hører så mye på. Vi røyker. Mye. Og den siste sangen jeg får høre før de andre havner på fylla og jeg går hjem er En Vill En.. Og jeg smiler litt. Noen gager er det deilig å gå. Dagene starter som de slutter. Jeg sover fra jeg forlater til jeg møter. Men det er en drøm i begge ender.
Hell no, no… (all together)